Dette er gjengens andre øvingshelg. Denne gangen var også foreldrene med og hadde dugnader i alle arbeidsgruppene, kafé, scenografi og kostyme.
Etter en lang og velfortjent juleferie var det på tide å komme i gang for fullt igjen. Med premieredatoen rett rundt hjørnet, er det mye terping og jobbing som gjenstår. Ikke kun for skuespillerne, men vel så mye for foreldregruppene.
To teateroppsetninger er mye jobb, veldig mye jobb. Skuespillerne skal øve inn replikker, sang og dans. Instruktørene skal instruere, inspirere og regisere, skrive om manus og sanger og ha et ord med i laget når det kommer til kostymer og kulisser. Ingen teaterforestilling uten foreldrene. Alle foreldre må delta i én av tre avdelinger. I år som i fjor er musikken til barnegruppa spesialkomponert og skrevet av en av foreldrene, Haavar Fonneland Pettersen.
Voksengruppa er delt i tre arbeidslag. PR og kafé sørger for markedsføringen og salg av forestillingen og har ansvaret for innkjøp og salg i kaféen forestillingsuka. Scenografigruppa har ansvaret for kulisser og det som skjer på scenen. Mye kreativitet og gode håndverksegenskaper må til for at hele sceneriggen skal skinne. Skuespillerne skal også skinne, og det er det kostymegruppa som sørger for. Også her er det mye kreativitet og faglig dyktighet som kreves for at alt skal bli etter planen.
For at alt dette skal komme på plass må man ty til et par intensivøkter, denne helgen er én av dem. Fra tidlig lørdag morgen til sent søndag kveld ble det jobbet hardt både på og bak scenen.
Barnegruppa var først ut begge dagene og øvde fire timer på lørdagen og søndagen. Ungdomsgruppa tok andreøkta og øvde ditto timer begge dagene. Åtte timer kan høres mye ut, men tiden går fort og det er mye som skal øves inn og terpes. Men, de har kommet langt og stykkene begynner å ta form. Replikkene sitter og dans og sang faller om ikke lenge helt naturlig på plass.
På kjøkkenet var det full rulle, pizzarullebaking for alle penga. Én gruppe satt deigen, og den andre rullet ut pizzaruller. Noen med ost, tomat og skinke. Andre mer vegetarvennlige med spinat og feta-ost. Når de var ferdigstekte ble alt lagt i poser klare for nedfrysing fram til forestillingsuka.

Ungdomsgruppas bakende foreldre hadde pizza-snurrer med feta og spinat på agendaen, men hadde vi kjøpt nok feta-ost…?
Kostymene begynner også å ta form. Alle skuespillerne har tatt mål av armer, bein og føtter for å få spesialtilpasset kostymet. Kostymeavdelingen har gjort en stor jobb. Skisser har blitt tegnet, stoffer og annet staffasje kjøpt inn og lageret raidet etter gammelt til gjenbruk. Symaskin, saks, nål og tråd har gått varmt i helgen for å få så mye som mulig på plass og ferdig iløpet av helgen.
Kulissene har også blitt tegnet og er klare til å settes i produksjon. Også her ble lageret raidet for å se om gammelt kunne gjøre nytten. En stor jobb blir gjort av scenografigjengen. Tegning, snekring, maling og oppklare tekniske og praktiske umuligheter uten å sprenge budsjettet. I år settes Narnia opp og det blir spennende hvordan klesskapet skal løses- Inn i én verden og ut i en annen.
Det er i dag litt over to måneder til premieren, to måneder som kommer til å gå fort. Håper det går veldig fort for dette ser jeg virkelig fram til. Ta en titt på bildene under så får du se litt mer av hva som foregikk. Bildene kan du også se i fotoalbummet vårt.

En stormforelsket Wendy og en Peter Pan som ikke helt vet hvordan å gjengjelde følelsene øver her inn et av sangnumrene.

Narnia-kostymene bruker mye tweed, ull og naturfargede tunge stoffer for å sette stemningen tilbake til England i midten av det forrige århundredet.

Omfattende og stor jobb å sørge for at alle får riktig kostyme, riktig størrelse og stil. Her er det kostyme-gruppa til de minste som sorterer.

Uten mat og drikke… Viktig med pauser og litt mat. En teateroppsetning er mye mer jobb enn man skulle tro.

Pizza-snurrer med ost, tomat og skinke skal sørge for å mette sultne tilskuere under årets teaterfestival.

Ungdomsgruppas bakende foreldre hadde pizza-snurrer med feta og spinat på agendaen, men hadde vi kjøpt nok feta-ost…?
Tekst og foto: Morten Mitchell Larød