Barne- og ungdomsteater er ikke hva det en gang var, det er så mye, mye mer.

For snart et halvt århundre siden, den gang da jeg var liten, hadde vi teater med selvlaget pappkrone på hodet, en kassettspiller med musikk, ingen scene, lys fra lysstoffrør i taket  og en gammel gardin gjorde jobben som kostyme. Den som skrek høyest, ble hørt. Mikrofoner hadde vi ikke hørt om.

Den tid er for lengst forbi. Dagens barne- og ungdomsteater, i hvert fall når vi snakker ØBUT, er langt mer avansert enn som så. Produksjonen vi får se i ukens Teaterfestival 2017 står ikke tilbake for noen profesjonell produksjon.

Den tekniske ekspertisen holder til på galleriet.

Den tekniske ekspertisen holder til på galleriet.

Scene og kulisser er virkelig profesjonelt rigget og gjennomført. Scenen er vinklet, har to nivåer og er rigget for enkelt å skifte ham fra én forestilling til en annen. Skjult bak gardiner finner vi røykmaskin, såpeboblemaskin, trapper, rekkverk og effektbelysning. Alt dette spiller på lag med en profesjonell lysrigg styrt av lysteknikere på galleriet.

Siste innspurt før Teaterfestival 2017.

Ungdomsgruppas siste innspurt før Teaterfestival 2017.

Alle skuespillerne har hver sin mygg, eller mikrofon, tapet til ansiktet med en liten sender i baklomma. På den måten kan hver stemme styres individuelt, gis spesialeffekter som romklang og ekko på sangnumrene, og alle blir hørt. Alt dette styres av en lydtekniker på galleriet. I tillegg til tale gjennom høyttalerne er det også musikk og lydeffekter i rikt monn.

Hver mann sin mygg.

Hver mann sin mygg.

Kostymer er et fag for seg selv, og ingenting overlates til tilfeldighetene. Alt er nøye planlagt og gjennomtenkt, tegnet og skisset opp før kostymegjengen setter i gang. En utrolig kreativitet og dyktighet med søm og materialvalg ligger til grunn for det som til slutt blir rollens visuelle profil. Viktigheten av gode kostymer må ikke undervurderes. Gjennomgangstonen blant skuespillerne er at man kler på seg en annen person og karaktertolkningen blir mye enklere å morsommere å gjøre.

Narnia-kostymene er ikke bare tweed og ull, men også mye pels er brukt.

Narnia-kostymene er ikke bare tweed og ull, men også mye pels er brukt.

Instruktørene er de som trekker i trådene for å få dette til å spille sammen. Alt fra rollefordeling, manusjusteringer, regi, psykolog-hjelp og sangundervisning. En fantastisk jobb ligger bak hver forestilling. Hver gruppe har to instruktører. For at resultatet skal bli så bra som over hodet mulig må det øves. Timer med lek, terping, gråt og glede blir til slutt den drøye timen med underholdning vi får se som sluttresultat.

Eva gir instrukser.

Eva, en av instruktørene på ungdomsgruppa.

Innspurten er spesielt viktig. Da skal alle elementene settes sammen slik at forestillingen blir komplett. Scenografi, kostyme, lyd, lys, replikker, sang og dans må spille på lag. Alt skal gli sømløst avgårde uten å snuble eller skli ut i alle retninger.

Alt dette kommer på plass den siste uken før premieren. Da har man tekniske prøver og kostymeprøver for å øve inn alle detaljer og samspil mellom de på, og av scenen. Denne uken øves det 21 timer etter skoletid med siste finpuss. Tjueén timer – det er sjukt mye. Men – så blir også sluttresultatet sjukt bra.

Velkommen til Teaterfestival 2017.

Siste innspurt før Teaterfestival 2017.

Siste innspurt før Teaterfestival 2017. Alle grimaser må sitte før premieren.

Maria Cecilie terper på detaljer.

Maria «MC» Cecilie terper på detaljer.

Se alle bildene her

Tekst og foto: Morten Mitchell Larød

Del dette